Biografi

I FFK 1933-46(?)

Med sine seks mesterskapstitler er Arne Ileby en av FFK-historiens mestvinnende spillere.

Ileby vokste opp på Frydenberg og ble etter hvert en del av FFKs junioravdeling. Han fikk sin debut for FFKs A-lag mot Brage i Trondheims jubileumsturnering i 1932. Året etter etablerte han seg som den store goalgetteren på C-laget, og han scoret smått utrolige 72 mål i løpet av 1933.

Det tok derimot tid før den unge angrepsspilleren etablerte seg på A-laget, og pressen var heller ikke imponert. Ileby fikk tillit i årets siste kretskamp borte mot Tistedalen, og selv om FFK vant 2-0, kunne man lese at "Ileby virket redd for å ta de chanser som han ofte tar på C-laget".

Men alt var ikke bare negativt:

"Han fylte sin plass til alles tilfredshet, men er muligens for ung og vek i lengden til å greie de hårde A-kampe, men han har et mer enn alminnelig godt blikk for spillet."

1934-sesongen ble på alle måter et mellomår for Fredrikstad Fotballklubb. Klubben var i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte, og på senterplassen ble Arne Ileby og 16-årige Knut Brynildsen vekselsvis prøvet ut. Igjen var pressen kritisk. Etter 4-1-seieren over Moss 8. august hevdet Fredriksstad Blad at Gunnar Andreassen og Arne Ileby "kan for lite fotball til å danne ledd i en sammenhengende løperrekke."

Ileby scoret riktignok syv mål da Kongsvinger ble slått hele 16-1 i cupens andre runde fire dager senere, men etter 3-4-tapet for Frigg i fjerde runde mente P. Chr. Andersen i Aftenposten at FFK-spillet ga et ujevnt og rotet inntrykk.

"Det er ikke meget igjen av det byggende og tilretteleggende spill vi husker fra Børresens og Sten Moes dager."

Men de unge FFK-spillerne skulle snart gjøre kritikken til skamme. I løpet av vårsesongen 1935 begynte samspillet mellom Arne Ileby og Finn Johannessen for alvor og sitte, mens Knut Brynildsen etter hvert viste at han var en spiller utenom det vanlige.

FFK ble norgesmestere for andre gang i 1935. I finalen mot Sarpsborg i Sarpsborg startet Arne Ileby scoringsballet etter at Finn Johannessen hadde driblet av Sarpsborgs backer og slått en hard ball inn foran mål. Ileby tok ballen på volley og plasserte den i venstre kryss bak keeper Henry "Danko" Simensen. Senere sørget Arne Børresen og Knut Brynildsen ganger to for en overbevisende 4-0-seier. Begeistrede tilskuere stormet banen i glede.

Vel tilbake i Fredrikstad ble spillerne hyllet på Bibilotektrappen før den store seiersfesten tok til.

"Hvor lenge de hadde holdt det gående vet jeg ikke, men jeg dro tidlig derfra, for jeg skulle på arbeid klokken 9 dagen etter", fortale Arne Ileby senere. Da han ankom jobben morgenen etter satt Haakon Johannessen, Morten Pettersen og keeper Georg Schuster på trappen og forsøkte å overtale ham til å ta fri for å fortsette festen.

FFK ble norgesmestere på ny i 1936 etter at Arne Ileby blant annet hadde sørget for 2-0 i semifinalen mot Lisleby på Stadion, en kamp som til slutt endte 2-1.

Men for Ileby var nok høydepunktet at han i august var med som reserve da Norge reiste til OL i Berlin. Han ble dermed FFKs andre olympiafarer etter Einar Wilhelms i 1920. I fullt OL-antrekk, grå bukse og blå jakke med NFF-emblem og OL-ringene på, hvit skjorte, blått og hvitt slips og sorte sko, møtte Ileby opp på perongen på Fredrikstad jernbanestasjon.

I den olympiske landsbyen i Haus Flensburg møtte Fredriksstad Blads Knut Larssen FFK-spilleren noen dager senere. Arne Ileby kunne fortelle at "dagsprogrammet vårt er ikke anstrengende, men det er ikke vanskelig å få tiden til å gå. Det er muntrasjon nok blant guttene, og humøret står hele tiden på topp."

Ileby kom aldri på banen under turneringen, men Norge overrasket stort og tok bronse etter blant annet å ha vunnet 2-0 over Tyskland med en sjokkert Adolf Hitler på tribunen. Norge vant 3-2 over Tyrkia i bronsefinalen, og Norges spillere skrev sine navn inn i historiebøkene som "Bronselaget".

Den store festen i Berlin fikk riktignok ikke Fredrikstadgutten være med på. Han måtte reise hjem tidligere enn de andre norske spillerne siden ferien fra butikken han jobbet i var over. Da toget med bronsevinnerne rullet forbi Fredrikstad noen dager senere, var derimot Ileby på plass på perongen sammen med en enorm folkemenge for å ta i mot heltene. At toget var kraftig forsinket brydde ingen seg om. Spillerene ble hyllet med blomster og taler, og da toget smått om sen forlot plankebyen, var Arne Ileby ombord for å delta på festmiddagen i Oslo.

Da vårsesongen 1937 tok gikk Arne Ileby glipp av de første kampene, men til kretskampen hjemme mot Torp 23. mai var angrepsspilleren igjen på plass. "Velkommen tilbake" sang publikum, og FFK vant 3-0. To uker senere sørget Ileby for fire mål da Gresvik ble smadret 15-1 på Stadion. 1937-sesongen ga derimot ikke særlig mye å juble for. I kretsserien ble det bare 2. plass, og i cupen ble det stopp i semifinalen mot Mjøndalen.

Året etter feide derimot FFK all tvil til side. Laget ble norgeshistoriens første seriemestere etter sammenlagt 4-0 over Lyn i seriefinalen.

I cupen ble det hakket mer dramatisk. Kvartfinalen mot Odd i Skien 11. september 1938 er en av FFK-historiens store klassikere, og Arne Ileby spilte en av hovedrollene. Knut Brynildsen sørget for 1-0 på straffe etter seks minutter, før Ileby økte til 2-0. Men hjemmelaget sjokkerte de tilreisende østfoldingene og kunne gå til pause med 3-2.

Rødbuksene var derimot ikke slått. Arne Ileby sørget for 3-3 etter et kvarter i 2. omgang, men Odd svarte og tok ledelsen umiddelbart. Med syv minutter igjen av kampen bestemte Knut Brynildsen seg for å gjøre det på egen hånd. Fra 20 meter klemte han til, og Odds keeper kjente bare suset av ballen. Ekstraomganger måtte til, og i en høydramatisk kamp var det Fredrikstad som fikk den avgjørende scoringen. Arne Ileby slo en perfekt corner, og "Bryna" kunne stupheade inn seiersmålet. FFK 5 - Odd 4.

Arne Ileby fikk strålende kritikk etter kampen. Eno i Fredriksstad Blad mente at "har Norges landslag ikke behov for et slikt talent, ja da er det mer enn godt nok".

Etter 2-0 over Viking i semifinalen, ble FFK nok en gang norgesmestere med 3-2 over Mjøndalen i en dramatisk finale på Briskeby Stadion på Hamar. Avgjørelsen kom ikke før fem minutter ut i andre ekstraomgang da Arne Ileby headet en Thorleif Larsen-corner i mål.

"Jeg fikk et kjempetreff, og ballen føk i nettet", mintes matchvinneren senere.

Etter kampen tok de to lagene tog sammen tilbake til Oslo før de bar avgårde til finalebankett.

"Det ble en festlig aften. Vi danset og sang, mens Mjøndalens spillere viste seg som fine tapere og tok tapet med fatning."

Igjen ble han hyllet som en av banens store spillere:

"Kommer ikke Ileby og "Påsan" på landslaget snart, har jeg ikke rede på fotball", utbrøt FFK-formann Holger Norman Hansen.

På banketten etter kampen ga landslagets leder Asbjørn Halvorsen Arne Ileby beskjed om å ta seg fri fra jobben og ha passet klart til Norges landskamp mot Polen i Warszawa uken etter. Men da laget ble lest opp i radio, var ingen FFK-spillere med.

"Mesterne hedres ved å settes utenfor", kommenterte Fredriksstad Blad tørt.

Det skulle fortsatt gå litt tid før Ileby fikk sin landslagsdebut, men han var nok en gang reserve i den norske troppen som deltok i fotball-VM i Frankrike i juni 1938. Knut Brynildsen og Rolf Johannessen var med og spilte, mens Ileby ble henvist til jobben som vannbærer og satt på sidelinjen med en vannbøtte og svamper og så de norske spillerne ryste storfavoritten Italia. Men med god hjelp av den tyske dommeren vant italienerne 2-1. Kampen i Marseille regnes uansett som en av de store norske landslagsbragder.

Mer gulljubel fulgte i 1939. Seriesemifinalene mot Hardy ble riktignok en tøff og jevn batalje. Etter 1-1 i Bergen ble det omkamp på Stadion. Her ble resultatet 2-2 etter to mål av Knut Brynildsen på pasning fra Arne Ileby.

"Ingen spillere i Norge tar så perfekte cornere som Arne Ileby", hevdet Fredriksstad Blad. En tredje kamp måtte uansett til for å kåre en vinner.

Den tredje semifinalen ble spilt i Oslo og ble like jevn som de to foregående. Hardy tok igjen FFKs ledelse to ganger, og ikke før fire minutter før slutt falt avgjørelse da Arne Ileby sørget for 3-2. Han scoret også FFKs andre mål og ble kåret til lagets beste spiller.

I finalen på Stadion ble det ikke fullt så dramatisk. FFK ble seriemestere med 2-1 etter to mål av Knut Brynildsen.

Cupen ble derimot en liten nedtur. I semifinalen mot Sarpsborg på Stadion ledet FFK 3-0 til pause, men sarpingene snudde kampen fullstendig i 2. omgang og vant 4-3. En unnskyldning kan være at Arne Ileby kom til kampen direkte fra sykehuset etter en kraftig influensa.

Influensaen kom i etterkant av Ilebys første og eneste landskamp. 17. september 1939 fikk han endelig sjansen da Norge tapte 2-3 for Sverige på Ullevaal.

"Arne Ileby var ikke så patent som ventet", var dommen fra Fredriksstad Blads Eno etter landslagsdebuten.

På turen hjem fra Oslo var toget overfylt, og Ileby ble nødt til å stå ute på gangen. Resultatet ble altså influensa og sykehusophold.

FFK-spilleren ble også tatt ut til landslagets kamp mot Finland to uker før kampen mot Sverige, men meldte forfall da faren hans døde.

9. april 1940 marsjerte tyske tropper opp Karl Johan, og kort tid etter ble det avgjort at seriekampene resten av året var avlyst.

Fotballen rullet derimot videre. Etter hvert kom det inn rapporter om at et sammensatt Østfoldlag hadde spilt kamper i Sverige og vunnet over både Kristinehamn og Filipstad IF. Med på laget var blant andre Hans Hansen, tidligere FFK-spiller Morten Pettersen, Sten Moe og Arne Ileby. Ileby hadde fått oppgaven å organisere laget etter forespørsel fra general Frølich Hansen, en av NS-regimets frontfigurer.

Utover i 1940 kom de nevnte spillerene tilbake til Norge hvor det nå var avgjort at en cupturnering skulle arrangeres til tross for de spesielle omstendighetene. Og nok en gang spilte Arne Ileby en avgjørende rolle. I fjerderundekampen borte mot Frigg ble han den store helten da han satte inn kampens eneste mål på en strålende volley fra 25 meter.

"Aldri har vi sett en slik scoring", mente P. Chr. Andersen i Aftenposten.

Etter 1-0 i semifinalen over Sarpsborg var det klart for nok en NM-finale, denne gangen mot Skeid. Kampen ble en amper affære, og begge lag fikk en spiller utvist. Men det var ingen tvil om at FFK var det beste laget. Arne Ileby sørget for 1-0 etter en halvtime da han bredsidet ballen i mål. I 2. omgang sørget nok en volleyscoring signert Ileby for 2-0 før Knut Brynildsen fastsatte sluttresultatet til 3-0 på straffe. Arne Ileby var sugen på hat trick og spurte om å få ta straffen, men "Bryna" ville ta den selv.

Finn Amundsen hadde gode ord å si om finalens tomålsscorer:

"Han er elegant, næsten vek, men smart og beslutsom. For ham var matchen en stor triumf."

Deretter satte krigen en stopp for videre idrettsliv, og i likhet med en rekke FFK-spillere meldte Arne Ileby seg ut av klubben. Idrettsstreiken var et faktum.

Under krigen var Arne Ileby, sammen med flere av de tidligere lagkameratene, med i Milorg.

Da freden kom i 1945 var angrepsspilleren tilbake på plass i FFK. Han fikk også æren av å score FFKs første etterkrigsmål i den første ordentlige kampen på Stadion. FFK vant kampen mot Sarpsborg 2-1.

FFK lekte seg gjennom de første cuprundene i fredsåret. I kvartfinalen mot Bergenslaget Årstad på Bislett vant FFK 4-0 etter tre mål av Bjørn Spydevold. To av disse kom på corner fra Arne Ileby, og på tribunene oppsto spontant sangen "Når Ileby tar corner blir det mål", til melodien av datidens store slager "Yippi ai, ai, yippy, yippy ai".

NM-finalene mot Lyn ble en langvarig batalje hvor hovedstadslaget til slutt trakk det lengste strået etter tre kamper. I den andre finalen i Sarpsborg sørget Arne Ileby for FFKs utlikning tre minutter før slutt. I første ekstraomgang satte han ballen knallhardt i tverrliggeren, og kampen endte 1-1.

I den tredje finalen var Lyn det klart beste laget og vant 4-0.

"Vi hadde nok drevet for hard trening mellom finalene, for flere av våre spillere virket ualminnelige slitne", fortalte Arne Ileby senere.

Da vårsesongen 1946 ga Arne Ileby seg som spiller og tok over som FFKs oppmann. Da sommeren kom var han derimot tilbake på banen, og nok en gang var han med på å spille laget fram til NM-finalen. Igjen var Lyn motstander, og Arne Ileby kunne gi FFK en fortjent 1-0 ledelse etter 25 minutter. Med en Lyn-scoring rett etter pause gikk kampen til ekstraomganger hvor lagene nok en gang scoret en gang hver. Med sekunder igjen gikk kampen nok en gang i vestkantlagets favør. FFK-keeper mistet ballen rett i beina på Lyns Lloyd Pettersen, som fikk en enkel jobb med å pirke inn 3-2 - til bunnløs fortvilelse i Østfoldleieren.

Dette var Arne Ilebys åttende og siste mesterskapsfinale. Han hadde vært med på å gå seirende ut av seks av dem, og på generalforsamlingen vinteren 1947 ble han hedret for ti år på A-laget.

Etter endt fotballkarriere hadde Arne Ileby en rekke tillitsverv i FFK. Han ble valgt inn i klubbens første representantskap i 1951, og ble tildelt FFKs fortjenestemedajle ved 60 årsjubileet i 1963. Han mottok også Old Boys-ordenen "Den Magiske Lærkule". Han var med i jubileumskomitéen var 75 årsjubileet i 1978, og i 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i klubben.

Ved FFKs finaler på 50- og 60-tallet hadde Arne Ileby flere ganger oppgaven som radioreporter for det forventningsfulle hjemmepublikummet.

I 1995 ga han ut heftet "Et historisk tilbakeblikk" med minner fra fotballkarrieren. Arne Ileby døde 1999, 86 år gammel.

Arne Ilebys meritter:
1 A-landskamp (1939)
OL-reserve 1936
1 B-landskamp (1937)
Norgesmester 1935, 36, 38, 40
Cupfinalist 1945, 46
7 cupfinalemål (1 i 1936, 1 i 38, 2 i 40, 2 i 45, 1 i 46)
Seriemester 1937/38, 38/39

Les mer om Arne Ileby:
NFF

Oppdatert: 23. mai 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien