Les også: Ingen tillit til Tom Nordlie

Fredag kveld ble 106 års historie nedsablet av to års samarbeid. De en gang så stolte aristokratene ble til artistokrater. Sirkusartistokrater. Helprofesjonelle spillere ble ydmyket av deltidsansatte ungdommer og gamle kjenninger. Smurfene 08 kan fort spille i Tippeligaen neste år, og fotballtyngdepunktet flyttes nordøst. Enda verre, det ser ut som de har et bedre grunnlag for å drive toppfotball i fremtiden også. De blåhvite har nemlig tatt talentarbeidet på alvor.

Verken Henriksen eller Nordlie har tillit

Sportsdirektør Henriksen har igjennom hele sesongen hatt en synkende stjerne blant supportere og ansatte i administrasjonen. Et av ankepunktene er at direktøren alene tar mye av æren for det positive som har skjedd i klubben, mens kritikken preller av og er ikke-eksisterende. Dette er dømt til å skape misnøye over tid. Mistilliten toppet seg i bortekampen mot Lyn da Plankehaugen aksjonerte både under kamp og utenfor Fredrikstad stadion, visstnok med flere spillere i ryggen.

Hans famøse Lotto-utspill, manglende evne til å ta til seg kritikk og samarbeidsproblemer innad i administrasjonen er kun noe av grunnlaget bak en stadig økende mengde som ønsker Henriksen fjernet fra sin stilling. Det er dessverre ikke bare sportsdirektøren som sliter med tilliten. Etter kun 2 ½ måned i klubben sliter også Tom Nordlie med å fotfeste blant spillerne.

Spillernes evaluering i går sådde ingen tvil. Kun to av spillerne hadde tillit til treneren, som allerede før sin inntreden i klubben skapte furore i spillergruppa. De resterende ville ha inn en ny trener.

Dette forteller ikke historien om en klubb i krise, men i total oppløsning. Etter den pinlige Tippeliga-exiten mot Sarpsborg 08 har også flere spillere lettet på sløret.

Størst oppsikt vekket vår alles Pål André Czwartek som gikk rett i strupen på ledelsen og sa rett ut at de ikke hadde peiling på fotball. Når klubbens mest trofaste og lojale spiller igjennom tolv sesonger kommer med slik kritikk mot klubben, så er det ikke grunnløse påstander.

Legg til at også det medisinske apparatet har påløpt seg enkelte spilleres frustasjon og vi ser konturer av en klubb som sliter stort sett i alle ledd.

Ryddesjau må til

I ledelsen bør det uten tvil ryddes skikkelig opp. FFK har siden breddefotballens ørkenvandring vært småkongenes lekegrind hvor egen agenda har vært deres primære mål, og klubbens beste har kommet i andre rekke. En god infrastruktur med et team som jobber intenst for samme mål er vitalt for at Fredrikstad skal kunne levere år etter år. Da slipper man også at enkelte lekker opplysninger til pressen i håp om å svekke andres posisjoner i klubben.

Fotballen var enklere før. En stall med lokale spillere, en trener og noen ansatte i administrasjonen. I dag består stallen av spillere fra alle verdenshjørner, administrasjonen er stor og aksjeselskap og spillerinvestorer er tilknyttet klubben. Dermed er det viktigere enn noen gang at alle sammen drar i riktig retning. Det har gått så langt at klubben ofres i stridighetene for egen stolthet.

Det var en tid da alle klubbene i Norge ville lære av suksessen til Fredrikstad, den gang Norges mestvinnende klubb. I dag er situasjonen motsatt. Ingen vil være som Fredrikstad, og lærer av feilene klubben har gjort.

Fredrikstad står nå ved samme veiskille som Molde, Stabæk og flere andre lag de siste sesongene. Satse videre i de sporene som til slutt førte til nedrykket, eller velge å ta nye veier og faktisk rydde opp i både spillerstall og administrasjon. Klubbene som har tatt grep ser ut til å ha kommet styrket ut av nedrykket. Faktisk så har mange supportere uttrykt at nedrykket var det beste som kunne skje klubbene sine. Tiden er inne for at Fredrikstad nå kan tråkke opp nye stier, i steden for å igjen tråkke i salaten.

Misser Fredrikstad toget på ny?

Det har blitt sagt at Fredrikstad Fotballklubb stod igjen på perrongen da den moderne fotballen inntok Norge. Nå står klubben foran en ny epoke. Post finanskrisen: Talentarbeid. Det har nemlig skjedd en merkbar holdningsendring blant mange klubber i løpet av et par sesonger. Dyre eksportspillere er blitt erstattet av billige talenter, gjerne fra egne rekker, som både får sjansen og benytter den godt.

Fredrikstad er i dag ikke en større klubb enn at de kan ha et og annet å lære av mindre klubber som Sarpsborg 08. Rykker de opp, vil de mest sannsynlig fortsette å gi talentene sjansene. Om det ender med nedrykk, sitter de i hvert fall ikke igjen med en stall full av spillere med millionlønn som skal dekkes av Adeccoliga-inntekter. Sannsynligvis vil flere av dem fortsette å blomstre i Tippeligaen.

Fredrikstad har helt siden 2004 satset på etablerte spillere for å holde laget oppe, gjerne panikkjøp på slutten av sommerens overgangsvindu. Med et par hederlige unntak av Piiroja og særdeleshet Czwartek, så er det ingen kontinuitetsbærere i laget. Mange av spillerne som er kjøpt inn må nemlig erstattes etter et par sesonger.

En hel stall borte på tre år

Av 18 spillere som var med i troppen til cupfinalen for tre år siden, er kun fem spillere igjen. To av dem, Kvisvik og Czwartek, står uten kontrakt og blir neppe tilbydt ny. Raio Piiroja vil mest sannsynlig benytte seg av Webster-dommen og kjøpe seg ut av kontrakten med FFK. Da står klubben igjen med to spillere, Ramberg og Shabani. I tillegg har Lasse Staw, Martin Elvestad og Lasse Truslen vært i klubben disse årene også, men kun en av disse har fått nevneverdig spilletid.

Kjøp av dyre etablerte spillere ble også løsningen i høst da FFK skulle prøve å redde plassen. Mattias Andersson (28 år) og Alex Valencia (30 år) ble håndplukket av Nordlie og kjøpt av spillerinvest med kontrakter ut 2012. Fredrikstad tappes ikke spesielt økonomisk av kjøpene i år, men hva med det sportslige?

Fredrikstad mister trolig Celso Borges, Fernando Wallace Pereira og Éverton Santos da Costa (som kun er på lån). Med disse forsvinner også det meste av talenter som har fått spilletid denne sesongen. Resten av førsteelleveren vil hovedsakelig bestå av etablerte spillere, med unntakene Thomassen, Askar og muligens også en av keeperne.

Talenter gir avkastning, ikke avskrivninger

Klubben har ikke vært klar for Adeccoligaen i mer enn et par dager før alle snakker om at laget skal rett opp igjen. Tom Nordlie har altså presset på seg for å ta laget tilbake i Tippeligaen på første forsøk. Med alt sportslig ansvar, vil han da satse på unge talenter, eller hente inn etablerte spillere som nærmest sikrer et opprykk på første forsøk?

Her har klubben en unik mulighet til å få i gang talentarbeidet en gang for alle. Det blir kanskje ikke opprykk på første forsøk, men hvorfor dette hastverket? En storsatsning på talenter vil gi mindre utgifter til lønninger, enn om klubber velger å hente inn mer erfarne spillere. Spillere som faller i verdi i det de snører på seg skoene til første trening. Avskrivningene er på nivå med kjøp av ny bil. Verdien faller i det man setter seg inn i bilen.

Salget av mirakelet Dominic Adiyiah er stjerneeksempelet, men klubben kan også regne med å få en solid avkastning på signeringene av Borges og Pereira. I tillegg fikk vi i fjor beviset på at det nytter å hente frem egne talenter i Tarik Elyounoussi. Samtidig har både Amin Askar og Joachim Thomassen vist at satsning på talenter fungerer. Førstnevnte har symbolsk nok henvist Alex Valencia til benken, en spiller som ble hentet inn nettopp for å redde klubben de siste kampene.

Dermed virker signeringer av eldre spillere som ren sløsing, for aldri i verden om klubben eller spillerinvestorene får tilbake pengene de har brukt på for eksempel Andreas Tegström, Alex Valencia, Mattias Andersson eller for den saks skyld Gardar Jóhansson de siste årene. Ironisk nok kan pengebruken på redde-plassen-spillerne gjøre at klubben blir tvunget til å satse på talenter. Kort fortalt: Erfarne spillere kan redde laget, mens talentene mest sannsynlig redder klubben i tillegg.

Økonomien må ligge i bunnen

Det aller viktigste for klubben er å få økonomien på plass. Positivt er det derfor å se at enkelte grep har blitt tatt, blant annet at spillerlønningene er på vei ned. Neste punkt på prioriteringslisten bør være å få på plass en langsiktig plan for fremtiden. Ikke for en eller to sesonger, ei heller skal den være på trenerens premisser, men klubbens. Er dette forenelig med virkeligheten ettersom Nordlie fikk viljen sin om å ikke ha en sportsdirektør over seg?

Tor-Kristian Karlsen utrettet en slik fremtidsplan, med hovedfokus på talentutvikling som ville gi både sportslig og økonomisk gevinst. Få måneder senere ble Karlsen kastet og det virker som fremtidsplanen ble forkastet etter kort tid. Inntredelsen av Tom Nordlie som trener har ikke blåst liv i idéen om at FFK skal utvikle talenter. Snarere tvert imot. Jan Rafn har tidligere uttrykt sin bekymring for at en opprettet talentgruppe ble nedlagt samtidig som Nordlie kom til klubben.

Det tredje punktet blir at klubben samles rundt et felles mål og at samtlige jobber med å oppnå dette målet. Det er viktig å stake ut kursen før man setter fulle seil. Det nærmeste klubben har kommet med mål de siste årene er tabellplasseringer. En fotballklubb er så mye mer enn akkurat det.

Satser alt på ett kort

Når alt det grunnleggende er på plass, kan det også være lurt å arbeide med et sikkerhetsnett rundt klubb. En plan B, i tilfelle ikke alt går etter den opprinnelige planen. For Henriksen startet denne planen etter kampslutt mot Sarpsborg, for i følge han var det ingen som hadde tenkt tanken på at sesongen kunne ende med nedrykk, før det ble en pinlig realitet fredag kveld.

Det positive er at dette blir gjort omgående, en større evaluering er allerede i gang. Det negative er selvsagt at omveltningene vil skyve andre problemer i klubben fremover i tid. For hvis FFK skal gå en problemfri sesong i møte, må alle uroligheter blitt tatt hånd om. Klubben trenger samhandling for felles mål og ikke minst arbeidsro. Da kan de ikke lenger legge lokk på intrigene som herjer på Stadion.

Klarer klubben å stable en langsiktig plan om satsning på talenter, så vil også mye av forventningspresset forsvinne. Går klubben ut med ambisjoner om å satse ungt og bruke tid på dette, vil også de i og rundt klubben være mer tålmodige og tilgivende med klubbens sportslige resultater. Kjøp av etablerte spillere skaper motsatt effekt. Det blir med en gang satt store forventninger til nysigneringene og at klubben skal heve seg sportslig. Slik går det ikke alltid, slik gikk det heller ikke denne høsten.