Var en tur over i helga for å sjekke ut noen skotske lokaloppgjør.
Lørdag: Midlothian Hearts - Kilmarnock
Søndag: St. Mirren - Glasgow Rangers

Ikke stort større stadia enn vi har i Fredrikstad, men fytte rakkern så mye råere trøkk. Supportergruppene var ikke noe større enn her, men den vanlige mann i gata bråker noe sinnsykt mer enn her. Banning tar seg meget godt ut på skotsk-engelsk, helt klart. Ferguson var naturlig nok ikke veldig populær i Paisley (St.Mirren), og det arter seg ved at folk reiser seg og sier eksempelvis, "Yuur fecking shite, Ferguson". Den møtende spissen til St. Mirren, Mehmet, fikk også sitt pass påskrevet etter en noe tannløs takling: "Mehmet! Yurra pough! Grow a fecking beard!!!".

De to kampane jeg så var interessante sånn fotballmessig, for en får et annet inntrykk av skotsk fotball etter å ha vært med på et par "vanlige" kamper:
 - Skotsk fotball ligger klart foran oss i teknikk
 - Skotsk fotball ligger klart bak oss taktisk
 - Skotsk fotball  generelt har dårligere nivå enn her hjemme, for innsatsen var så som så.
 - De sagnomsuste lokalderbies i Glasgow og Edinburg "gjør" skotsk fotball, for resten er så som så
 
De laga jeg så spilte litt steinalderfotball, typisk pumpe langt i midten, og forsvaret spilte forsvar mens angrepet spilte angrep. Elendig samhandling.

Men for en stemning på og rundt stadion før og etter kamp...